Drevet av
Regulation & Legal

Fjerning av seksjon 604 i CLARITY-loven kan utløse en kamp om det første grunnlovstillegget, advarer bransjeledere

Ett år etter at det amerikanske Representantenes hus vedtok CLARITY Act for å erstatte «regulering gjennom håndhevelse» med tydelige regler, står lovforslaget fortsatt fast i Senatet på grunn av motstand fra banknæringen og partipolitisk friksjon. Bransjegrupper advarer om at fjerning av seksjon 604 vil utløse juridiske utfordringer etter First Amendment og drive utviklere av åpen kildekode ut av USA.

SKREVET AV
DEL
Fjerning av seksjon 604 i CLARITY-loven kan utløse en kamp om det første grunnlovstillegget, advarer bransjeledere

Viktige poeng

  • Representantenes hus markerte 1 år siden vedtaket av CLARITY Act, men lovforslaget om digitale eiendeler står fortsatt fast i Senatet.
  • Eksperter advarer om at fjerning av seksjon 604 kan gjøre at ikke-depotbaserte kryptoutviklere omfattes av Bank Secrecy Act.
  • Det forventes en avstemning i Senatet før augustpausen, selv om det fortsatt er uklart om markedsstrukturreglene blir vedtatt.

Politisk motvind og den lovgivende kalenderen

I en uttalelse som markerte ettårsdagen for Representantenes hus’ tverrpolitiske vedtak av Digital Asset Market Clarity (CLARITY) Act, gjentok komitéledere sin advarsel om at dagens paradigme med «regulering gjennom håndhevelse» kveler amerikansk innovasjon. Lovgiverne understreket at et vedvarende fravær av regulatorisk stabilitet allerede har tvunget selskaper innen digitale eiendeler til utlandet, noe som gjør lovrammeverket avgjørende for å opprettholde USAs posisjon i sentrum av den globale digitale økonomien.

Jubileet kommer samtidig som lovforslaget fortsatt er i limbo, fastlåst i Senatet siden i fjor. Til tross for økende press fra bransjen møter lovgivningen motvind fra finansinstitusjoner og politisk motstand.

Nylige anklager knyttet til Donald Trumps personlige kryptovalutainntekter har ytterligere komplisert lovforslagets løp, ettersom motstandere forsøker å utnytte kontroversen til å spore av fremdriften. Likevel forblir tilhengere optimistiske om at en avstemning i Senatet fortsatt kan finne sted før augustpausen—en milepæl som vil representere et stort skritt mot et tydelig føderalt rammeverk for bransjen for digitale eiendeler.

Selv om partipolitisk fastlåsing utgjør den mest umiddelbare trusselen, frykter bransjeinnsidere også at et eventuelt tverrpolitisk kompromiss kan vanne ut eller helt fjerne seksjon 604 for å imøtekomme bekymringer fra rettshåndhevelse. Bestemmelsen er sentral for lovforslagets kjerneformål: å skjerme ikke-depotbaserte blokkjedeutviklere, nodeoperatører og validatorer fra å bli klassifisert som føderale pengeoverførere.

Fremtredende interessegrupper, inkludert Coin Center og Blockchain Association, har betegnet seksjon 604 som ikke-forhandlingsbar for å beskytte innovasjon med åpen kildekode. Web3-gründere og ledere uttrykte det samme til Bitcoin.com News og advarte om at fravær av denne eksplisitte juridiske beskyttelsen vil drive utviklere ut av det amerikanske hjemmemarkedet.

«Utviklere trenger absolutt trygghet for at publisering av åpen kildekode ikke vil utsette dem for de samme ansvarsforholdene som å drive en finansiell mellommann», sa Ivo Grigorov, administrerende direktør i Real Finance. «Hvis den forskjellen blir uklar, vil innovasjon naturlig flytte til jurisdiksjoner som tilbyr større rettslig forutsigbarhet.»

First Amendment-implikasjoner for åpen kildekode

Stefan Muehlbauer, leder for amerikanske myndighetsrelasjoner i CertiK, påpekte at fjerning av seksjon 604 i praksis likestiller programvareutvikling med finansielle tjenester, og potensielt gjør utviklere underlagt Bank Secrecy Act. Å behandle kodeskriving som pengeoverføring, argumenterte Muehlbauer, inviterer til en direkte konstitusjonell utfordring. Flere tiår med føderal rettspraksis, støttet av USAs høyesterett, har etablert at datamaskinens kildekode er beskyttet ytring som «free speech» under First Amendment.

«Til syvende og sist vil dette ikke hindre at smarte kontrakter blir skrevet», sa Muehlbauer. «Men det sørger for at utviklere blir presset ut av landet, og etterlater amerikanske forbrukere med færre beskyttelser mot aktører med uhederlige hensikter.»

I mellomtiden erkjente Iana Dimitrova, administrerende direktør i Openpayd, at selv om debattene om avkastning og migrering av innskudd vedvarer, bør de ikke tilsløre den makroøkonomiske realiteten. Den økende bruken av stablecoins til grensekryssende verdioverføring, hevdet hun, styrker bare argumentet for umiddelbart føderalt tilsyn gjennom et rammeverk. Etter hvert som adopsjonen akselererer, bemerket Dimitrova, bør «fokuset være på å bygge infrastrukturen som gjør at tradisjonell finans og digitale eiendeler kan fungere sømløst sammen».

CLARITY Act tar også for seg regnskapsstandarder, men den går ikke så langt som å endre eller overstyre den kontroversielle Staff Accounting Bulletin No. 121 (SAB 121). I stedet anerkjenner lovforslaget SAB 121s tidligere tilbakekalling og forbyr Securities and Exchange Commission å gjeninnføre tilsvarende regnskapskrav for kryptodepot uten å gjennomføre en omfattende regelverksprosess med varsling og høring («notice-and-comment»).

Selv om denne begrensningen fjerner et primært hinder for institusjonell adopsjon, advarte Muehlbauer om at den ikke fullt ut klargjør rullebanen for tradisjonelle bankers depotvirksomhet.

«De endelige portvokterne er fortsatt de prudensielle regulatorene—nemlig Fed, OCC og FDIC», sa Muehlbauer. «Deres strenge Basel III-kapitalrammeverk, belåningsgrader og risikovekting for digitale eiendeler gjør fortsatt direkte kryptodepot til en operasjonelt krevende virksomhet som de fleste tradisjonelle banker vil unngå.»

Grigorov hadde et mer optimistisk syn på tiden etter SAB 121, og antydet at selv om kapitalkrav og operasjonell risiko vedvarer, er «det løsbare forretningsutfordringer snarere enn eksistensielle». Han la til at den strukturelle klarheten lovforslaget gir, etablerer grunnbetingelsene som er nødvendige for at institusjonell likviditet kan flyte on-chain.

«Når det skjer, skifter bransjens fokus fra bare å tiltrekke kapital til å skape transparente investeringstilbud av høy kvalitet som kan sette den likviditeten i arbeid i realøkonomien», sa Grigorov.

Bitcoin-unntaket: Uavklarte skatteutfordringer

Selv om det er enighet om at CLARITY Act er et skritt i riktig retning, mener enkelte pro-Bitcoin-aktører at rammeverket er for skreddersydd for utstedere av utility tokens og måltall for «modenhet i desentralisering». Mark Zalan, administrerende direktør i Gomining, påpekte at disse reglene har mindre nytte for bitcoin, som regulatorer lenge har akseptert som en råvare.

«For Bitcoin, som fortsatt utgjør mer enn halvparten av kryptoøkosystemet, forblir de største regulatoriske hullene uadressert», forklarte Zalan. «Viktigst av dem er skattebehandlingen. Fordi Bitcoin behandles som eiendom, utløser hver eneste transaksjon en skattepliktig hendelse, noe som gjør det upraktisk for daglig handel for både forbrukere og kjøpmenn.»

I stedet konkluderte Zalan med at et målrettet de minimis-skattefritak for små transaksjoner—kombinert med tydelige, eksplisitte beskyttelser for egenforvaring, mining og ikke-depotbasert infrastruktur—ville gjøre langt mer for å låse opp Bitcoins økonomiske nytte enn omfattende regler for markedsstruktur alene.

Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens. Den originale engelske versjonen er den autoritative kilden; automatiske oversettelser kan inneholde unøyaktigheter, særlig i juridisk og regulatorisk terminologi.