Republikanske lovgivere kjenner på en fornyet følelse av hastverk for å få vedtatt Digital Asset Market Clarity (CLARITY)-loven før det amerikanske Senatet tar pause til augustferien. Lovforslaget om markedsstruktur trenger fortsatt minst sju demokratiske stemmer for å passere en terskel på 60 stemmer.
CLARITY-loven trenger 60 stemmer og 7 demokrater mens GOP kjemper mot klokka frem mot augustpausen

Viktige punkter
Presset øker etter hvert som det lovgivende tidsvinduet snevres inn
Fremstøtet ble rapportert av Eleanor Terrett, programleder for «Crypto in America», som sa at GOP-lovgivere blir stadig mer engstelige for å få lovforslaget videre når senatorene kommer tilbake fra pausen. Hun knyttet den fornyede følelsen av hastverk til økt politisk press etter etterdønningene av en omstridt boliglov, samt en voksende erkjennelse av at tiden er i ferd med å renne ut. Hun la videre til:
«Press og tidsbegrensninger kan til slutt skape vilkårene som trengs for å få i stand en avtale.»
Lovgivere og analytikere er i stor grad enige om at Senatet må handle før august for at lovgivningen skal ha en realistisk sjanse i år. CLARITY-loven vil etablere et føderalt rammeverk som deler tilsynet med digitale eiendeler mellom Securities and Exchange Commission (SEC) og Commodity Futures Trading Commission (CFTC). Dette er et etterlengtet mål for en bransje som i årevis har klaget over regulatorisk usikkerhet i USA. Representantenes hus vedtok sin versjon av tiltaket i 2025.

Sett utenfra virker tallene å være et sentralt hinder ettersom republikanerne har 53 seter i Senatet, noe som betyr at lovforslaget trenger minst sju demokratiske stemmer for å overvinne 60-stemmers cloture-terskelen og nå frem til en endelig avstemning i plenum. Senatets bankkomité fremmet lovgivningen i en 15–9-avstemning i mai, noe som plasserte den på kalenderen, men lot plenumskampen være uavklart.
Senator Cynthia Lummis (R-WY) har satt et mål ved utgangen av juli og advart om at å miste tidsvinduet kan skyve håndhevbare regler for digitale eiendeler til 2030. Rapportering tyder på at Representantenes hus er forberedt på å handle raskt for å samordne de to versjonene hvis Senatet vedtar sitt lovforslag før pausen, og at underhuset har planlagt høringer rett etter hverandre i juli som berører kryptopolitikk.
Presset fra bransjen har også tilspisset seg, med mer enn 200 organisasjoner, inkludert Coinbase og Ripple, som oppfordrer Senatsledelsen til å legge lovforslaget fram for plenum. En separat koalisjon som representerer over 1 200 teknologiselskaper har presset på for rask vedtakelse ettersom amerikanske kryptoregler møter økende global konkurranse. Grupper av tidligere nasjonale sikkerhetstjenestemenn og kryptogründere har også lagt til navnene sine i miksen de siste ukene.
Når det er sagt, er ikke alle med på disse utviklingene, og senator Elizabeth Warren (D-MA), rangert medlem av Senatets bankkomité, argumenterte nylig for at lovforslaget i sin nåværende form kan «sprenge økonomien.» Denne motstanden er en del av grunnen til at støttespillerne trenger å få med seg en håndfull demokrater for å nå 60 stemmer.
Hva som skjer videre
Neste steg er en avstemning i Senatets plenum, der lovforslagets tverrpolitiske støtte vil bli satt på sin bredeste prøve. Selv om det passerer den hindringen, må Senatets tekst fortsatt samordnes med Representantenes hus’ 2025-versjon før noe kan nå presidentens skrivebord.
Slik det står nå, fungerer augustpausen som en hard tidsfrist i hodene til lovforslagets støttespillere. Perioden etter pausen går inn i en valgårskalender som støttespillerne frykter kan bremse momentumet, og derfor beskriver flere lovgivere de kommende ukene som lovforslagets beste og muligens siste mulighet i denne kongressen.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens. Den originale engelske versjonen er den autoritative kilden; automatiske oversettelser kan inneholde unøyaktigheter, særlig i juridisk og regulatorisk terminologi.

















