USAs krigsdepartement ber om 80 milliarder dollar til Iran-krigen mens underskottsfrykt styrker Bitcoins sak

En forespørsel på 80 milliarder dollar

USAs krigsdepartement, det omprofilerte forsvarsdepartementet, har informert lovgivere om at det trenger 80 milliarder dollar for å dekke kostnadene ved krigen i Iran, sammen med en rekke andre regninger. Viseforsvarsminister Stephen Feinberg kommuniserte tallet til medlemmer av Kongressen i telefonsamtaler tidligere i uken, og presiserte at beløpet ikke utelukkende gjelder krigsinnsatsen.

Ifølge rapporter dekker summen også ikke-forsvarsprioriteringer som landbruksstøtte og katastrofehjelp, og en fullstendig tilleggsanmodning som samler disse postene kan nå lovgiverne i løpet av få dager. Forespørselen kommer idet konflikten nærmer seg firemånedersmerket, etter å ha startet i slutten av februar.

Det er også et skritt ned fra tidligere tall, ettersom Pentagon innledningsvis luftet en forespørsel på mer enn 200 milliarder dollar, som møtte motstand fra lovgivere som var skeptiske til åpen slutt på pengebruken. I april ga en forsvarsrepresentant det første offisielle anslaget på krigens kostnad på rundt 25 milliarder dollar, en brøkdel av det nye tillegget.

Bitcoin som en sikring i krigstid

For kryptomarkedet ligger betydningen mindre i selve krigen enn i hva den gjør med den føderale balansen. Hver ny tilleggsbevilgning legger til et underskudd som bitcoin-forkjempere peker på som kjernen i argumentet for et aktivum med fast tilbud. Bitcoin.com News rapporterte at USAs nasjonalgjeld har klatret forbi 39 billioner dollar, og overgår størrelsen på økonomien for første gang siden slutten av andre verdenskrig, en milepæl tilhengere mener bekrefter bitcoins rolle som en sikring mot valutautvanning.

Det argumentet har fremtredende støttespillere, blant annet senator Cynthia Lummis, som gjentatte ganger har knyttet bitcoin til landets finanspolitiske utviklingsbane. Samtidig har økonomen Peter Schiff advart om at gjelden kan skyte i været mot 50 billioner dollar innen få år.

Logikken er enkel: når myndigheter låner tungt for å finansiere kriger og støtte- og hjelpeprogrammer, bidrar sentralbanker ofte til å finansiere byrden, noe som øker risikoen for inflasjon og får noen investorer til å søke mot knappe aktiva.

Bitcoins oppførsel under Iran-konflikten har bare skjerpet debatten, der JPMorgan sier at krigen skapte en uvanlig markedssplitt, og at bitcoin viste tegn til etterspørsel som trygg havn selv mens gull og sølv svekket seg under utstrømninger og gevinstsikring. Etter å ha falt rundt 8,5 % da konflikten begynte, hentet bitcoin seg inn igjen omtrent 11 % fra bunnivåene første dag, og overgikk flere tradisjonelle trygge havner i ukene som fulgte.

En test av sikringsfortellingen

Ikke alle er overbevist om at bitcoin ennå har fortjent statusen som trygg havn, og skeptikere påpeker at BTC fortsatt handles sammen med risikoaktiva mye av tiden og solgte kraftig ned i krigens åpnings­timer. Men rekken av raske innhentinger har gitt tyngde til synet om at bitcoin fungerer som et 24/7-likviditetsbasseng som absorberer geopolitiske sjokk raskere enn tregere markeder.

Det finnes også et innenrikspolitisk lag i denne diskusjonen. Lovgivere har i månedsvis presset administrasjonen for et helhetlig tall for krigskostnadene, og tilleggsbevilgningen vil tvinge denne debatten ut i det åpne i forkant av mellomvalget i november. Hvordan Kongressen svarer (ved å kutte, godkjenne eller trenere forespørselen) vil forme både undersiktsutsiktene og det bredere risikobakteppet som krypto handles mot.