EU gir regulatorer myndighet til å blokkere kryptoplattformer fra tredjeland

Den 21. EU-sanksjonspakken mot Russland utvider omfanget av kryptorestriksjoner

EU har tatt grep for å utvide omfanget av sine kryptosanksjoner mot Russland, og muliggjør landsomfattende blokkeringer som vil forenkle målretting av børser i land som systematisk gjør det mulig for russiske statsborgere å omgå de innførte sanksjonene ved bruk av kryptoeiendeler.

I den nye 21. sanksjonspakken mot Russland, godkjent 23. juli, la EU til 4 oppføringer knyttet til A7-nettverket for den russiske rubelen, som også ble rammet av den britiske regjeringen i mai. De nye EU-bestemmelsene kutter forbindelsene til Afrika-baserte institusjoner, og legger transaksjonsforbud på 14 kryptotjenesteplattformer i Georgia, Panama, De forente arabiske emirater, Marshalløyene, Kirgisistan og Belarus.

Disse tilleggene følger omfattende tiltak iverksatt i den forrige sanksjonspakken, som rettet seg mot hele den russiske kryptoindustrien.

Men i tillegg til dette søker to nye bestemmelser å hindre russere i å utnytte krypto for å støtte krigsinnsatsen. Den første, som trer i kraft 25. august, utvider et forbud mot at russere og belarusere kan eie eller kontrollere, eller inneha stillinger i, EU-baserte tilbydere av kryptotjenester.

Disse restriksjonene, som først ble tatt inn 18. januar 2024, gjelder nå også for andre kryptoeiendels-tjenester som er beskrevet i regelverket Markets in Crypto Assets (MiCA), inkludert rådgivning, porteføljeforvaltning og overføringstjenester på vegne av kunder, slik det er beskrevet i artikkel 5b i rådsforordning (EU) 2026/1848 av 23. juli 2026, som endrer forordning (EU) nr. 833/2014.

Den andre bestemmelsen etablerer et forbud mot kryptotransaksjoner for hele land der tjenestetilbydere ikke etterlever disse sanksjonene, og gir dem ekstraterritoriell virkning.

Artikkel 5bc i den endrede forordning 833/2014 fastslår at “det skal være forbudt å inngå, direkte eller indirekte, i enhver transaksjon med en juridisk person, enhet eller organ som er en enhet som tilbyr kryptoeiendels-tjenester eller er en plattform som muliggjør utveksling eller overføring av kryptoeiendeler og er etablert i et tredjeland.”

Videre spesifiserer regelverket at denne landlisten, som for tiden er tom, “skal kun omfatte tredjeland som av Rådet er identifisert som systematisk og vedvarende å ha unnlatt å forhindre tilbudet av kryptoeiendels-tjenester, eller å forhindre plattformer som utveksler eller overfører kryptoeiendeler.”

For Nick Turner, en ekspert på økonomiske sanksjoner, betyr denne endringen at EU beveger seg i retning av sekundærsanksjoner etter å ha hatt en lang historie med å være imot dem. Han understreket også at dette kan skape juridiske konflikter i jurisdiksjoner der regulering er i konflikt med EU-sanksjoner.

“Under den nye artikkel 5bc blir et lands regulatorer holdt ansvarlige for å ikke stanse EU-sanksjonert aktivitet, uavhengig av landets egne lover,” understreket han. Turner mener dette tiltaket først vil bli brukt som diplomatisk pressmiddel, og forklarte at det var “vanskelig å si” om noe land vil bli direkte rammet av disse tiltakene.