Overgangsperioden i EU under dets banebrytende kryptoramverk avsluttes 1. juli, hvoretter anslagsvis tre fjerdedeler av regionale kryptoselskaper kan bli hindret i å betjene EU-kunder uten full autorisasjon.
MiCA-fristen nærmer seg: Opptil 75 % av EUs kryptoselskaper risikerer å miste lisensen sin 1. juli
SKREVET AV
DEL
Viktige poeng
En hard frist for Europas kryptoindustri
Overgangsperioden under EUs forordning Markets in Crypto-Assets (MiCA) vil offisielt utløpe 1. juli 2026. Etter den datoen vil enhver børs, megler eller lommeboktjenesteleverandør som opererer uten en MiCA-lisens ikke lenger få lov til å betjene brukere i unionen.
Omfanget av den potensielle forstyrrelsen er betydelig, ettersom bare rundt 210 av de mer enn 1 200 enhetene som var virtuelle aktivatjenesteleverandører (VASP) og som hadde nasjonale registreringer før MiCA, har konvertert til full autorisasjon som leverandør av kryptoeiendelstjenester (CASP) (en konverteringsrate på omtrent 17 %). Det etterlater om lag 83 % av firmaene uten full autorisasjon når fristen nærmer seg.
Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har gitt lite rom for tvetydighet siden en uttalelse publisert 17. april presiserte at en ventende søknad ikke gir noen beskyttelse mot etterfølgende suspensjoner. Kort sagt: selskaper må enten ha en lisens innen 1. juli eller slutte å betjene kunder.
Ingen nådeperiode for ventende søknader
«Å ha en MiCA-søknad som allerede er til behandling, beskytter deg ikke», gjorde ESMAs veiledning klart, og understreket at ventende søknader ikke gir noe juridisk skjold. Standpunktet lukker et smutthull som enkelte tjenesteleverandører hadde håpet kunne kjøpe dem mer tid.
MiCA, som trådte i kraft trinnvis, er EUs forsøk på å skape ett samlet, harmonisert regelverk for krypto på tvers av alle 27 medlemsland. En CASP-lisens oppnådd i ett medlemsland kan «passportes» på tvers av unionen, slik at én autorisasjon kan dekke hele EU-markedet.
Likevel har innføringen av full autorisasjon vært ujevn, og som Bitcoin.com News nylig rapporterte, er bare en liten andel av registrerte CASP-er godkjent til å drive sentraliserte børser, der store plattformer dekker mye av markedet gjennom passportring. Implementeringen har også hengt etter i enkelte jurisdiksjoner, noe som kompliserer etterlevelsen for selskaper som kjemper mot klokken.
Hva som skjer etter 1. juli
For selskaper som ikke rekker fristen, er konsekvensene tydelige, dvs. tap av lovlig tilgang til et av verdens største kryptomarkeder. Noen aktører kan trekke seg helt ut av EU, mens andre kan flytte eller restrukturere for å opprettholde et etterlevelsesmessig fotfeste. Utrenskningen kan konsentrere markedsandeler hos de større plattformene med bedre ressurser som sikret autorisasjon tidlig, slik som de som nylig fikk lisenser til å operere på tvers av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.
For sluttbrukeren kan den praktiske effekten omfatte tjenesteavbrudd, tvungne migreringer til lisensierte plattformer eller tilbaketrekking av enkelte produkter fra EU-markeder. ESMA har understreket at håndhevingen er avgjørende for investorbeskyttelse og markedsintegritet.
Oppsummert kan fristen 1. juli vise seg å bli en av de mest betydningsfulle regulatoriske milepælene i EUs kryptoindustris historie, gitt at en stor andel av selskapene som opererer i dette området fortsatt ikke er autorisert.
