Den cubanske nasjonalforsamlingen vedtok et sett med reformer som vil åpne det kubanske systemet for private investeringer og private banker i øyas finanssystem. Tiltaket kom etter at Trump-administrasjonen innførte sanksjoner mot det cubanske statlige oljeselskapet Unión Cuba-Petróleo (CUPET).
Cuba vedtar 176 historiske reformer for å åpne økonomien sin for private banker og eiendom
SKREVET AV
DEL
Viktige punkter
- Nasjonalforsamlingen vedtok torsdag 176 reformer som åpner Cuba for private investeringer.
- Under nye regler tillater Cuba private selskaper med over 100 ansatte og investeringer i et privat eiendomsmarked.
- Trumps sanksjoner tvang Diaz-Canel til å gjennomføre reformer for å redde øyas kollapsende økonomi.
Cuba trekker seg tilbake fra sosialismen med nye økonomiske reformer
Cuba, en av kommunismens bastioner som fortsatt finnes i verden, gjør nå endringer for å gi økonomien mer dynamikk, etter at den har blitt rammet av nylig press fra USA.
Torsdag vedtok Cubas nasjonalforsamling et sett med 176 reformer for å desentralisere den cubanske økonomien, som tradisjonelt har vært statlig styrt, og åpne flere sektorer, inkludert finanssektoren, for privat kapital.
Endringene vil tillate at private investeringer går inn i eiendomsutvikling på øya, noe som gjør det mulig for staten å selge deler av sine eiendommer til nasjonale og utenlandske personer og institusjoner, og dermed trekke tilbake den statlige eier-eksklusiviteten som er karakteristisk for den kommunistiske modellen.
Eksistensen av private banker, under statlig tilsyn, vil også bli tillatt under disse nye reglene, i likhet med framveksten av virksomheter på Cuba med over 100 ansatte. Dette vil bane vei for en vekst av store private selskaper.
Reformene utgjør en av de mest dyptgripende endringene i øyas system siden den sene Fidel Castro tiltrådte etter å ha styrtet diktatoren Fulgencio Batista i 1959.
Endringene ble støttet av Fidel Castros levende bror og tidligere president på Cuba, Raúl Castro, som nylig ble tiltalt av det amerikanske justisdepartementet for å ha skutt ned to ubevæpnede amerikanske sivile fly operert av Brothers to the Rescue i internasjonalt luftrom i februar 1996.
Regjeringen har pekt på den kubanske befolkningens lidelser, som kjemper mot drivstoffmangel og hyppige strømbrudd, som årsaken til disse tiltakene.
I en tale foran forsamlingen understreket Cubas president Miguel Diaz-Canel at Cuba levde sin vanskeligste time, og at regjeringen hadde det historiske ansvaret for å redde landet.
“Når folks liv blir så hardt, er den primære plikten til Kommunistpartiet og den revolusjonære regjeringen ikke å forklare krisen bedre, men å endre det som er nødvendig for å overvinne den,” vurderte han.
“Det er på tide å endre alt som må endres,” konkluderte han.
Disse endringene kommer etter at Trump-administrasjonen har lagt press på den cubanske regjeringen for å endre systemet sitt, der president Donald Trump ofte har omtalt Cuba som det neste målet for sin regjering.
Det amerikanske utenriksdepartementet har sanksjonert flere selskaper som er viktige for den cubanske regjeringen, inkludert Grupo de Administración Empresarial S.A. (GAESA), som fungerte som et paraplyselskap for det cubanske militæret, og Unión Cuba-Petróleo (CUPET), som står overfor anklager om å selge olje på sekundærmarkeder mens den cubanske befolkningen opplever hyppige energibrudd.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens. Den originale engelske versjonen er den autoritative kilden; automatiske oversettelser kan inneholde unøyaktigheter, særlig i juridisk og regulatorisk terminologi.
