Banken for internasjonale oppgjør (BIS) sier at stablecoins knyttet til amerikanske dollar gjentar et mønster sentralbanker har fulgt i tiår, og at de regulatoriske verktøyene som pleide å fungere ikke lenger gjelder.
BIS advarer om at stablecoins undergraver kapitalkontroller etter hvert som dollariseringen akselererer
SKREVET AV
DEL
Viktige punkter
- BIS-forskerne Hofmann, Mehrotra og Paulick studerte 130+ økonomier og stablecoin-data fra 184 land siden 2017.
- Kapitalrestriksjoner reduserte bankdollarisering med opptil 32 prosentpoeng, men viste ingen effekt på stablecoin-innstrømninger.
- Stablecoin-markedsverdien har nesten tredoblet seg siden 2023, ledet av USDT og USDC.
Et arbeidsnotat fra Banken for internasjonale oppgjør (BIS) publisert i juli 2026 av BIS-økonomene Boris Hofmann, Aaron Mehrotra og Jan Paulick sammenligner veksten i stablecoins i fremvoksende og utviklingsøkonomier med «innskuddsdollarisering», den veletablerte praksisen med å holde sparing i bankkontoer i utenlandsk valuta. Notatet bygger på data som dekker mer enn 130 økonomier fra 1990 til 2019 for innskuddsdollarisering, og data om stablecoin-strømmer fra Chainalysis som dekker 184 land fra 2017 til 2024.
Stablecoin-markedsverdien har nesten tredoblet seg siden 2023, drevet nesten utelukkende av de to største tokenene knyttet til amerikanske dollar, Tethers USDT og Circles USDC, ifølge notatet. Disse to tokenene utgjør mer enn 80 % av den totale stablecoin-markedsverdien.
Samme drivere, ulike utfall
Forskerne fant at innskuddsdollarisering og stablecoin-innstrømninger reagerer på lignende økonomiske press. Begge øker når et lands valutakurs i stor grad slår gjennom i lokal inflasjon, og begge stiger under finanskriser.
Én forskjell skilte seg ut. Bankkriser er knyttet til høyere stablecoin-innstrømninger, men ikke til høyere innskuddsdollarisering. Statlige gjeldskriser viser det motsatte mønsteret, og løfter innskuddsdollarisering med 4 til 6 prosentpoeng over et tiår, med liten effekt på stablecoin-innstrømninger.
Hofmann, Mehrotra og Paulick skrev at koblingen til bankkriser gir mening, ettersom stablecoins opererer utenfor det tradisjonelle banksystemet og blir mer attraktive når banker er kilden til ustabilitet.
Brutto stablecoin-innstrømninger relativt til BNP var i praksis null på tvers av land i 2019. Innen 2021 steg medianinnstrømningen til rundt 1,2 % av BNP, med enkelte land som hadde innstrømninger nær 7 % av BNP. Innen 2023 hadde medianen avtatt til omtrent 0,9 % av BNP.
Kapitalrestriksjoner når ikke stablecoins
Notatets tydeligste funn for beslutningstakere gjelder regulering. Land som krever godkjenning for at innbyggere skal kunne holde bankkontoer i utenlandsk valuta, hadde innskuddsdollariseringsandeler rundt 25 til 32 prosentpoeng lavere enn land uten slike regler, basert på data fra 2000 til 2016.
Stablecoins viste ingen tilsvarende respons. Forskerne fant ingen statistisk signifikant sammenheng mellom restriksjoner på grensekryssende bruk av stablecoins og størrelsen på stablecoin-innstrømninger.
Notatet forklarer dette med hvor stablecoins sirkulerer. Bankinnskudd ligger innenfor regulerte institusjoner som tilsynsmyndigheter kan nå direkte. Stablecoins beveger seg på offentlige blokkjeder og kan ligge i selvforvaltede lommebøker, utenfor rekkevidden til de samme reglene.
Dollarisering er vanskelig å reversere
Begge former for dollarisering viste høy utholdenhet i dataene. Når et lands innskuddsdollariseringsandel øker, har den en tendens til å forbli forhøyet selv etter at inflasjonen eller krisen som utløste den, har passert. Autorregressive estimater plasserer utholdenhetskoeffisienten nær 0,8 på tvers av både avanserte og utviklingsøkonomier, et tall som ikke har endret seg siden 2000.
Forskerne så også etter tegn på at stablecoins ganske enkelt erstatter bankinnskudd som et middel for å holde dollar. De fant begrenset bevis for en slik substitusjon, noe som tyder på at stablecoin-etterspørselen i fremvoksende markeder kommer fra andre brukere, muligens yngre og mer teknologiorienterte, snarere enn at eksisterende dollarinnskudd flyttes over til kryptoform.
Inflasjonsrisiko er ikke en rett linje
Ved å bruke en «inflation-at-risk»-modell anvendt på 91 fremvoksende og utviklingsøkonomier, fant BIS-forfatterne at forholdet mellom dollarisering og inflasjon ikke er lineært. Land med svært lav dollarisering viste ingen meningsfull inflasjonseffekt. Land med moderat dollarisering viste noe høyere inflasjonsrisiko på tvers av fordelingen. Land med de høyeste nivåene av dollarisering viste lavere inflasjonsrisiko, særlig i den øvre enden av fordelingen.
Forfatterne beskriver dette som at sterkt dollariserte økonomier i praksis importerer troverdigheten til amerikanske dollar som et anker. Notatet fant begrenset bevis for at dollarisering endrer hvordan pengepolitiske sjokk slår gjennom til vekst, inflasjon eller valutakurser.
Hva kommer videre
Forfatterne advarer om at stablecoin-adopsjon kanskje ikke fortsetter å øke i samme tempo som nylig, og at lærdom fra tiår med bankdollarisering kanskje ikke fullt ut gjelder for et system som er bygget for å operere utenfor overvåket finans. Likevel argumenterer notatet for at dersom stablecoin-veksten i fremvoksende markeder fortsetter, står sentralbanker og finansdepartementer overfor en kanal for eksponering mot amerikanske dollar som eksisterende verktøy for kapitalstrømmer ikke var utformet for å håndtere.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens. Den originale engelske versjonen er den autoritative kilden; automatiske oversettelser kan inneholde unøyaktigheter, særlig i juridisk og regulatorisk terminologi.
