Real Vision-medgründer Raoul Pal sier at konkurransen innen kunstig intelligens mellom USA og Kina er ulik enhver geopolitisk rivalisering i historien – et kappløp ikke om territorium eller våpen, men om selve intelligensens substrat.
Raoul Pal: USAs og Kinas KI-kappløp i 2026 er en krig ingen kan vinne
SKREVET AV
DEL
Viktige punkter
Pal advarer: AI-kappløpet har ingen klar vinner
Tidligere hedgefondforvalter i Goldman Sachs og medgründer av den finansielle medieplattformen Real Vision, Raoul Pal, beskrev nylig den tilspissede konkurransen innen kunstig intelligens (AI) mellom USA og Kina i sterke ordelag, og uttalte:
«AI-kappløpet mellom USA og Kina er et kappløp ingen kan vinne, og ingen har råd til å tape. All stormaktskonkurranse i historien handlet om territorium, ressurser eller våpen. Dette er det første som ikke handler om noen av delene. Det er et kappløp om selve intelligensens substrat.»
Kommentarene hans kommer idet AI-kappløpet mellom verdens to største økonomier har nådd et kritisk punkt, der begge land følger radikalt ulike strategier. Mens USA beholder en tydelig ledelse i den teknologiske fronten, særlig når det gjelder skalaen på regnekraft, modellytelse og utvikling av store språkmodeller (LLM), har Kina dreid mot en modell som bygger på effektivitetsgevinster, spredning av åpen kildekode og dyp integrasjon av AI i systemer i den fysiske verden.
En analyse fra mai 2026 argumenterte for at Kina nå vinner på dimensjoner av kappløpet som vestlige analytikere hadde undervurdert, spesielt innen innenlandsk AI-utrulling i stor skala, integrasjon i produksjonsindustrien og evnen til å bygge konkurransedyktige modeller med betydelig mindre regnekraft enn det amerikanske frontlaboratorier krever.
I stedet for å konkurrere om ett enkelt AGI-gjennombrudd har Kina splittet strategien sin på tvers av flere samtidige kappløp – enten det gjelder modeleffektivitet, AI-adopsjon eller AI-styrte industrielle systemer.
Hvorfor eierskap i krypto og universell egenkapital betyr noe
For Pal strekker konkurransens innsats seg utover ren teknologi og inn i økonomisk arkitektur. Under Consensus 2026 i Miami foreslo han et konsept kalt «Universal Basic Equity», som gir innbyggerne eierandeler i AI-systemer som et strukturelt svar på den forventede forskyvningen av arbeidskraft når AI automatiserer kunnskapsarbeid i stor skala.
Forslaget ser ut til å samsvare med Pals langvarige syn om at kryptonative eierskapsmodeller kan være bedre posisjonert enn myndigheter til å fordele de økonomiske gevinstene fra AI på lang sikt.
Den bredere geopolitiske bakgrunnen har også konsekvenser for kryptomarkedene i alt dette, ettersom teknologispenningsforholdet mellom USA og Kina tidligere har påvirket eksportkontrollregimer, tilgang til brikker og reguleringsmiljøet for digitale eiendeler som opererer på tvers av begge markedene. En analyse fra Brookings Institution påpekte at konkurransen spenner over flere dimensjoner samtidig (regnekraft, modeller, adopsjon, integrasjon og utrulling), noe som gjør enhver vurdering langs én enkelt akse av «hvem som vinner» ufullstendig.
Det Pals innramming tilfører dette bildet, er en filosofisk dimensjon – nemlig at innsatsen kan være ulik alt en geopolitisk konkurranse har handlet om tidligere, siden tidligere rivaliseringer om territorium, energi eller våpen i bunn og grunn var konkurranser om endelige ressurser. Intelligens og systemene som skaper den, er ikke analoge på samme måte. Den forskjellen, hvis Pal har rett, kan gjøre utfallet av dette kappløpet strukturelt annerledes enn alt som kom før.
