FBI sier at kriminelle bruker falske agenter, AI-genererte videoer og forfalskede myndighetsnettsteder for å gå etter tidligere svindelofre. Tjenestemenn advarer om at gjenopprettingssvindel blir vanskeligere å oppdage etter hvert som svindlere tar i bruk mer overbevisende teknologi.
FBI advarer om at falske agenter bruker KI for å lure svindelofre igjen

Viktige punkter
- Svindlere utgir seg for å være FBI-ansatte for å rette seg mot personer som allerede har tapt penger.
- Kriminelle bruker AI-genererte pornofilmer, falske nettsteder og meldingsapper for å fremstå som legitime.
- FBI sier at IC3 aldri krever gebyrer for gjenoppretting eller kontakter ofre via sosiale medier.
Falske agenter går etter ofre en gang til
FBI advarer om at svindlere utgir seg for å være føderale agenter og bruker kunstig intelligens for å lure personer som allerede har tapt penger på svindel.
I en offentlig tjenestemelding 20. juli sa byrået at kriminelle utgir seg for å være personell knyttet til Internet Crime Complaint Center, eller IC3. Svindlerne hevder feilaktig at de har gjenfunnet stjålne penger eller kan hjelpe ofre med å få tilbake tapene sine. Tilbudet er nok en gjenopprettingssvindel utformet for å stjele personopplysninger, finansielle detaljer eller ytterligere betalinger fra personer som allerede er sårbare.
FBI sa:
«Nesten alle klagerne oppga at svindlerne hevdet å ha gjenfunnet offerets tapte midler eller tilbød å bistå med å gjenopprette midler. Påstanden er imidlertid et skalkeskjul for å svindle på nytt dem som allerede har tapt penger på svindel.»
Svindlere kan kontakte ofre gjennom telefonsamtaler, e-post, Facebook Messenger, Telegram, annonser i sosiale medier eller nettfora. De kan også sende lenker som angivelig lar ofre oppdatere en IC3-klage, men som i stedet samler inn finansielle opplysninger eller utsetter brukere for skadelig kode.
Federal Trade Commission (FTC) sine råd om refusjons- og gjenopprettingssvindel sier at kriminelle bevisst retter seg mot personer som allerede har betalt en annen svindler. Bedragere kan skaffe seg lister med ofrenes navn, kontaktinformasjon, tidligere tap og detaljer om den opprinnelige svindelen før de tilbyr falske gjenopprettingstjenester.
Commodity Futures Trading Commission (CFTC) advarer også mot gjenopprettingssvindel, særlig etter svindel med kryptovaluta, valutahandel og investeringer. Tilsynsmyndigheten sier at et tilbud om å hente tilbake tapte oppsparte midler kan være et nytt opplegg som forverrer offerets økonomiske skade.
AI-videoer og falske nettsteder bygger tillit
Den oppdaterte FBI-advarselen fremhever hvordan kriminelle bruker AI-genererte videoer, inkludert deepfakes, for å gjøre etterligningsoppleggene mer troverdige.
Byrået sa at svindlere lagde videoer som tilsynelatende viser en høytstående FBI-tjenestemann som instruerer brukere om å sende inn klager via et forfalsket IC3-nettsted.
Det forfalskede nettstedet lignet den offisielle myndighetsportalen, men ba brukere om å oppgi navn, telefonnummer, e-postadresse, svindeltype og estimert økonomisk tap. Deretter genererte det et referansenummer og lovet at noen ville kontakte dem.
Kriminelle kan også bruke AI-genererte stemmer, fabrikerte videosamtaler og forfalskning av anrops-ID for å utgi seg for å være ledere, polititjenestemenn eller andre autoritetspersoner.
FBI sier at IC3 aldri krever gebyrer for gjenoppretting
FBI understreket at IC3 ikke driver kontoer i sosiale medier og ikke gjenoppretter penger via Facebook, Telegram eller lignende plattformer.
Byrået bemerket:
«IC3 har ingen tilstedeværelse i sosiale medier. IC3 vil aldri be om betaling for å gjenopprette tapte midler.»
Forbrukere bør ikke sende kryptovaluta, gavekort, bankoverføringer eller andre eiendeler til noen som hevder å kunne gjenopprette stjålne midler, sa FBI. Mistenkte svindler bør rapporteres via det offisielle IC3-nettstedet, sammen med transaksjonsopplysninger, telefonnumre, e-postadresser og kryptovaluta-lommebokadresser, når det er tilgjengelig.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens. Den originale engelske versjonen er den autoritative kilden; automatiske oversettelser kan inneholde unøyaktigheter, særlig i juridisk og regulatorisk terminologi.

















