Bitcoin-okser gjenerobrer 63 000 dollar etter et fall på 3 % mens tradere satser på at salgsbølgen er over

Bitcoin gjenerobrer viktig støtte etter brått fall

Torsdag hentet bitcoin seg noe inn fra sitt fall på mer enn 3 % de foregående 24 timene, idet den igjen testet terskelen på 63 000 dollar. Kryptovalutaens oppgang kom selv om spenningene i Midtøsten forble høye etter at amerikanske og iranske styrker utvekslet ild for andre dag på rad.

Data fra dagsgrafen viser at timer etter å ha falt under 61 500 dollar, hentet bitcoin seg inn og holdt seg over 62 000 dollar frem til rundt kl. 21:45 østlig tid onsdag. Et plutselig salgspress dro kortvarig prisen like under 61 700 dollar, men ved midnatt var kryptovalutaen tilbake over 62 000 dollar, da en lettelsesrally til slutt presset den forbi 63 000 dollar innen kl. 03:50.

Selv om bitcoin senere svingte mellom 62 500 og 63 000 dollar, ble den i skrivende stund handlet like over 62 700 dollar—en økning på 1 % de siste 24 timene. Den marginale oppgangen løftet bitcoins markedsverdi til nær 1,26 billioner dollar og bidro til å opprettholde den positive starten på juli.

I derivatmarkedet førte bitcoins prisbevegelse torsdag til dempede likvidasjoner sammenlignet med 24 timer tidligere. Data fra Coinglass viser at bitcoin-likvidasjoner for både long- og short-posisjoner nesten nådde 52 millioner dollar, sammenlignet med 65 millioner dollar i kun long-posisjoner som ble utslettet dagen før.

Selv om det plutselige sammenstøtet mellom amerikanske og iranske styrker i utgangspunktet rystet globale markeder, hadde den siste eskaleringen en dempet effekt på aksjer. Viktige indekser i Asia og Europa trosset de geopolitiske motvindene og stengte i pluss, mens amerikanske markeder viste beskjedne oppganger i skrivende stund.

Energimarkedene fulgte en lignende kurs, der Brent-råolje trakk seg tilbake fra onsdagens topp på litt over 80 dollar per fat og endte under 76 dollar. Likevel kan roen være skjør. Selv om Trump-administrasjonen har utelukket fullskala kamp, advarer observatører om at intensiteten i de amerikanske angrepene kan tvinge Iran til å gjengjelde ved å rette seg mot oljeinfrastruktur i Golfen.

Makroinnstramming vs. suveren sikring

På sosiale medier er markedssentimentet rundt den siste eskaleringen mellom USA og Iran og dens innvirkning på bitcoin delt i to tydelige leirer: makrofokuserte pragmatikere som ser bitcoin som et midlertidig offer for en sterkere dollar, og strukturelle okser som bruker dippen til å understreke den langsiktige tesen om suveren sikring.

Noen analytikere påpeker at bitcoins innledende fall på 3 % under 62 000 dollar ikke var et isolert kryptofall, og fremhever at gull også fikk en smell på nyhetsoverskriftene. Markedsfortellingen, hevder de, er at hopp i energipriser utløser frykt for en haukete Federal Reserve, noe som gjør at dollaren absorberer trygg-havn-strømmer og midlertidig klemmer risikofylte aktiva, inkludert bitcoin.

Fordi finansieringsratene i derivatmarkedet har nullstilt seg til nøytralt nivå og bitcoin raskt klarte å gjenerobre 63 000-dollar-nivået under den europeiske handelsøkten, kaller mange strukturelle okser det korte fallet for en bjørnefelle. De argumenterer for at det bredere makrobildet—preget av eskalerende konflikt og økende global gjeld—til slutt styrker tesen for aktiva med fast tilbud når det innledende likviditetssjokket har lagt seg.