19. juni opplevde bitcoin volatil «zigzag»-handel mellom 62 300 og 63 300 dollar, og endte til slutt opp 1 % og holdt seg like over 63 000 dollar.
Bitcoin holder seg over 63 000 dollar mens likvideringer på 42,2 millioner dollar rydder opp i gearede veddemål

Viktige punkter
- 19. juni svingte bitcoin mellom 62 300 og 63 300 dollar, og stengte opp 1 % i et klima preget av spenninger i Midtøsten.
- Data fra Coinglass viste 42,2 millioner dollar i totale likvidasjoner idet Brent-råolje spratt tilbake over 80 dollar fatet.
- En analytiker hos Bitunix advarte om at fremtidig kryptovolatilitet vil følge Federal Reserves politikk og dollarlikviditet.
Bitcoin holder stand amid volatil intradaghandel
Fredag 19. juni svingte bitcoin mellom 62 300 og 63 300 dollar, men endte til slutt opp 1 % på en dag da fredsmemorandumet mellom USA og Iran møtte sin første alvorlige prøvelse. Kryptovalutaens dagsdiagram viste at bitcoin dannet et sikksakkmønster gjennom store deler av de 24 timene. Mønsteret brøt like før kl. 09.00 EST, da prisen stupte mot 62 300-nivået for tredje gang.
Bitcoin steg deretter til en intradagstopp på 63 300 dollar før noe av oppgangen ble hentet inn igjen. I skrivende stund ble den største kryptovalutaen handlet like over 63 000 dollar, noe som representerer en marginal gevinst sammenlignet med de foregående 24 timene. Data viste imidlertid at kryptovalutaen var ned 1,3 % på sju dager og ned nær 20 % de siste 30 dagene.
Bitcoins flate prisutvikling holdt markedsverdien rundt 1,26 billioner dollar, forankret innenfor en bredere kryptoøkonomi verdsatt til 2,25 billioner dollar. I derivatmarkedet førte den marginale oppgangen til en markant nedgang i aktive belånte posisjoner. Ifølge data fra Coinglass toppet totale bitcoin-likvidasjoner 42,2 millioner dollar, der shortposisjoner sto for 22,5 millioner dollar og long-veddemål utgjorde resten.
Mens bitcoin trenden oppover, beveget globale aksjer seg marginalt lavere ettersom regionale markeder reagerte på en kombinasjon av torsdagens USA-ledede teknologirally og nye selskapsprognoser. En opptrapping i Libanon, der soldater fra Israel Defense Forces støtte sammen med Hezbollah-krigere, rystet energimarkedene. Kampene skal ifølge rapporter ha fått Iran, som anser sammenstøtene som et brudd på memorandumet, til å suspendere planlagte samtaler med USA.
Selv om rapporter indikerte at Israel og Hezbollah hadde blitt enige om en våpenhvile, presset hendelsen Brent-råolje—som falt til 77 dollar fatet torsdag—tilbake til like over 80 dollar fatet. West Texas Intermediate steg til 76,50 dollar fatet.
Samtidig hevdet en analytiker hos Bitunix at geopolitiske spenninger i Midtøsten ikke lenger er det primære fokuset for kryptomarkedet. I stedet har oppmerksomheten flyttet seg til det skiftende utsiktsbildet for dollarlikviditet og den globale kapitalkostnaden.
«Lavere oljepriser kan bidra til å dempe inflasjonsforventningene på kort sikt, men en sterkere dollar, høye statsrenter og fornyet prising av risiko for rentehevinger vil trolig fortsette å tynge verdsettelsen av høy-risikoaktiva. Bitcoin og det bredere kryptomarkedet ser for tiden ut til å lete etter en ny likviditetskilde snarere enn å reagere utelukkende på geopolitiske utviklinger», sa analytikeren.
Analytikeren la til at dersom oppgangstrendene i både amerikansk dollar og obligasjonsrenter vedvarer, kan markedsvolatiliteten igjen konsentrere seg rundt viktige publiseringer av inflasjon, sysselsetting og Federal Reserve-politikk.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens. Den originale engelske versjonen er den autoritative kilden; automatiske oversettelser kan inneholde unøyaktigheter, særlig i juridisk og regulatorisk terminologi.
















