Gull gikk forbi amerikanske statsobligasjoner i globale offisielle reserver målt i markedsverdi, opplyste ECB. Skiftet reflekterte et gullrally på 60 % og økende etterspørsel etter diversifisering av reserver.
Gull passerer amerikanske statsobligasjoner som den viktigste reserveeiendelen: ECB-data
SKREVET AV
DEL
Viktige punkter
- Gull nådde 27 % av de offisielle reservene og passerte statsobligasjoner på 22 %.
- Verdsettingsgevinster drev mye av gulls forsprang i reservemarkedet, snarere enn bare porteføljeomallokeringer.
- Sentralbanker kan fortsette å øke gullbeholdningen etter hvert som geopolitisk risiko omformer reservestrategier.
Gulls oppgang legger nytt press på dollarbaserte reservemarkeder
Den europeiske sentralbanken (ECB) sa i sin rapport publisert 2. juni 2026, «Euroens internasjonale rolle», at gull ved utgangen av 2025 hadde passert både amerikanske statsobligasjoner og euroen målt i markedsverdi som offisiell reserveaktiva. Gull utgjorde 27 % av globale offisielle reserver, foran amerikanske statsobligasjoner på 22 % og euroen på 15 %.
Rapporten peker på en merkbar endring i reservenes rangering etter to år med sterk oppgang i gullprisen. Samtidig sa ECB at endringen i hovedsak reflekterte verdsettingseffekter, snarere enn en direkte erstatning av statsobligasjonsbeholdninger. Gullprisene steg rundt 60 % i 2025, etter å ha økt om lag 30 % i 2024. Denne oppgangen økte mekanisk gulls andel av de totale offisielle valutareservene.
ECB-rapporten sa:
«Andelen gull overgår nå både euroens (15 %) og amerikanske statsobligasjoner (22 %).»
Justering for gullpriser ved utgangen av 2023 endrer bildet. ECB sa at euroen og gull hver ville utgjøre 16 % av de offisielle reservene, mens amerikanske statsobligasjoner fortsatt ville ligge høyere på 26 %. Gull møter også begrensninger som reserveaktivum. Prisen er volatil, det gir ingen avkastning, fysiske beholdninger krever lagring, og tilbudet kan ikke utvides jevnt for å møte likviditetsbehov.
Etterspørsel fra sentralbanker viser hvordan geopolitisk risiko omformer reserver
Sentralbankenes gullkjøp avtok i 2025, men holdt seg høyt etter nyere standarder. Kjøp i offentlig sektor nådde rundt 850 tonn, under de mer enn 1 000 tonnene som ble kjøpt årlig fra 2022 til 2024. Privat investeringsetterspørsel ble nesten doblet fra 2024 til nær 2 200 tonn. Børshandlede fond med gulldekning tiltrakk seg også rekordhøye 89 milliarder dollar i netto tilsig.
ECB knyttet offisiell etterspørsel etter gull til diversifisering og geopolitisk risiko. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina har Kina kjøpt mer enn 350 tonn. Polen la til 320 tonn, mens Türkiye kjøpte 220 tonn og India anskaffet 130 tonn. Polen forble den største kjøperen i offentlig sektor i 2025. Utstederen av stablecoinen Tether kjøpte også mer enn 100 tonn. ECB sa at kjøpet understreker hvordan veksten i stablecoins kan få bredere makroøkonomiske implikasjoner.
ECB-rapporten sa:
«Gullkjøp kan også reflektere innsats fra enkelte sentralbanker for å styrke balansenes robusthet i møte med økende geopolitisk risiko.»
Dataene viser et reservesystem som fortsatt er dollardominert, men mindre statisk. Gulls prisdrevne forsprang kan reverseres hvis prisen på edelmetallet faller. Likevel tyder vedvarende offisiell etterspørsel på at sentralbanker ønsker mer beskyttelse mot geopolitiske sjokk, markedsvolatilitet og avhengighet av ett enkelt reserveaktivum.
