CLARITY Act-undersøkelse: 52 % støtte, 70 % sier at USA burde ha vedtatt kryptolovgivning

Velgere knytter kryptoregler til USAs finansielle lederskap

Harrisx, et selskap for opinionsundersøkelser og meningsmålinger, publiserte en nasjonal undersøkelse 7. mai som viste bred velgerstøtte for Digital Asset Market Clarity (CLARITY) Act of 2025. Målingen fant at 52 % støttet lovforslaget etter at velgerne gjennomgikk et politisk sammendrag av lovgivningen, mens 11 % var imot. Harrisx intervjuet 2 008 registrerte velgere 1.–4. mai 2026, med en feilmargin på 2,2 prosentpoeng.

Støtten til CLARITY-loven strakte seg på tvers av politiske grupper etter at velgerne hadde gjennomgått et sammendrag av lovgivningen. Republikanere, demokrater, uavhengige og sannsynlige mellomvalgsvelgere støttet alle lovforslaget med store marginer. Støtten var sterkest blant krypto-eiere, velgere som er kjent med digitale eiendeler, og respondenter som allerede kjente til CLARITY. Kunnskapen om lovgivningen var likevel begrenset totalt sett, med 64 % som sa at de ikke hadde hørt om lovforslaget før undersøkelsen. Ytterligere 14 % sa at de hadde hørt mye, mens 22 % hadde hørt litt.

Undersøkelsen bemerket:

«52 % støtter CLARITY-loven etter en nøytral beskrivelse; 11 % er imot. Støtten er tverrpolitisk, og den overbevisbare midten er stor.»

Kjennskapen til digitale eiendeler er fortsatt ujevn, selv om kryptoeierskap har blitt politisk relevant. Harrisx fant at 39 % av velgerne er kjent med digitale eiendeler og blokkjedeuteknologi, mens 61 % ikke er det. Likevel har to av fem velgere kjøpt krypto på et eller annet tidspunkt, og 30 % kjøpte krypto det siste året. Undersøkelsen fant at kjennskap og eierskap er konsentrert blant menn og velgere under 35. Separat sa 70 % at USA allerede burde ha vedtatt tydelig kryptovalutalovgivning, mens 60 % foretrakk føderal lovgivning fremfor håndheving fra sak til sak.

Nasjonal sikkerhet-budskapet driver støtten til CLARITY-loven

Markedsstruktur utenfor landets grenser ga funnene ekstra tyngde. Bare en tredjedel av velgerne visste at åtte av de 10 største kryptovalutabørsene er basert utenfor USA. Etter å ha fått vite dette, sa 46 % at kryptohandel utenfor amerikansk tilsyn er minst noe problematisk, mens bare 13 % kalte det greit eller bra. CLARITY-loven vil klargjøre om Securities and Exchange Commission (SEC) eller Commodity Futures Trading Commission (CFTC) fører tilsyn med ulike digitale eiendeler. Den vil også innføre registreringsregler for børser og depotforvaltere og etablere standarder for forbrukerbeskyttelse for den digitale eiendelsindustrien.

Harrisx-rapporten uttalte:

«Et flertall på 70 % sier at USA allerede burde ha vedtatt tydelig kryptovalutalovgivning, og 62 % sier det er viktig at USA setter de globale reglene for digital finans.»

Nasjonal sikkerhet ble rangert som det sterkeste argumentet for å vedta lovgivningen. Harrisx fant at 56 % av velgerne sa at framtidige digitale betalingssystemer som bygges og kontrolleres utenfor USA, ville svekke USAs nasjonale sikkerhet. Mer enn to av fem velgere sa at utenlandsk utstedte stablecoins som blir dominerende, ville svekke den globale rollen til den amerikanske dollaren. Da de ble spurt om hvilket argument som best støttet CLARITY, valgte 23 % å holde dollaren og amerikanske betalingssystemer sentrale i global finans. Deretter fulgte rettshåndheving og ulovlig finans med 17 %, mens forbrukerbeskyttelse og forebygging av svindel nådde 16 %.

Valgfunnene ga lovforslaget ekstra politisk tyngde. Harrisx fant at 37 % av velgerne ville være mer tilbøyelige til å støtte en senator som stemmer for CLARITY, mens 17 % ville være mindre tilbøyelige, noe som gir en nettofordel på 20 poeng. Effekten forble positiv blant republikanere, demokrater og uavhengige. Ytterligere 47 % sa at de ville vurdere å stemme på et annet parti enn det de foretrekker hvis den kandidaten støttet CLARITY og deres parti ikke gjorde det. For mellomvalget i 2026 sa 52 % at en kandidats standpunkt til regulering av kryptovaluta vil være minst noe viktig for stemmen deres. Blant krypto-eiere steg tallet til 78 %.

Funnene kom samtidig som USAs senats bankkomité planla en utøvende sesjon 14. mai for å vurdere CLARITY-loven. Markupen var satt til å gi lovgiverne deres første formelle komitédebatt om lovforslaget og avgjøre om det går videre til avstemning i hele Senatet.