Bitcoin startet den siste uken i juni med å sprette tilbake fra søndagens bunn på 63 197 dollar og nå en intradagstopp på 65 555 dollar.
Bitcoin stiger over 65 000 dollar ettersom samtaler mellom USA og Iran demper frykten og øker risikoviljen

Key Takeaways
- Viktige poeng
- Bitcoin steg til en intradagstopp på 65 555 dollar ettersom fredssamtaler mellom USA og Iran dempet uroen i de globale markedene.
- Kryptogjeninnhentingen løftet bitcoins markedsverdi over 1,3 billioner dollar, mens Nasdaq falt med over 1 %.
- Bitfinex-analytikere anslår at bitcoin vil komprimeres innenfor et område på 62 000 til 64 000 dollar på grunn av makrofaktorer.
Bitcoin spretter tilbake over 65 000-dollargrensen etter søndagens bunner
Bitcoin åpnet den siste uken i juni i oppadgående retning og steg forbi 65 000-dollarterskelen mens globale markeder fordøyde de siste nyhetene om fredsforhandlingene mellom USA og Iran. Daglige markedsdata indikerte at selv om den ledende kryptovalutaen først beveget seg nedover og nådde en intradagbunn på 63 197 dollar sent søndag, klatret den tilbake over 64 000 dollar ved midnatt.
Kryptovalutaen holdt seg i stor grad over denne terskelen helt til kort etter kl. 07.00 EDT, da den startet et rally som toppet ut på en intradagstopp på 65 555 dollar. Sist gang bitcoin handlet rundt dette nivået var 17. juni, dagen før den stupte til 62 200 dollar. Et kortvarig salgspress like etterpå trakk imidlertid aktivumet tilbake godt under 65 000 dollar.
I skrivende stund (kl. 13.04 EDT) ble bitcoin handlet like over 64 600 dollar, noe som tilsvarer en 24-timers oppgang på nær 1 %. Oppgangen var imidlertid ikke nok til å viske ut kryptovalutaens ukentlige nedgang, som lå på like under 4 %. Gjeninnhentingen løftet kortvarig bitcoins markedsverdi forbi 1,3 billioner dollar og presset markedsverdien til den bredere kryptoøkonomien opp til 2,3 billioner dollar.
Mens Irans helgestenging av Hormuzstredet truet en skjør våpenhvile i Midtøsten, dempet møter i Sveits mellom forhandlere fra Washington og Teheran frykten for at deres intensjonsavtale skulle rakne. Ifølge rapporter ble partene til slutt enige om å la inspektører returnere til iranske atomanlegg. De ble også enige om å etablere en konfliktkontrollenhet for å stabilisere frontlinjer på tvers av Midtøsten, inkludert Libanon.
I tillegg sa Iran at de hadde signert en avtale med Qatar om frigivelsen av sine frosne midler, mens USA angivelig overleverte dokumenter om sanksjonslettelser som gjør det mulig for Teheran å selge olje og tilhørende produkter fritt.
Markedets reaksjoner på de geopolitiske utviklingene var blandede. Råoljeprisene falt 3 %, mens asiatiske aksjer stengte høyere. På Wall Street var Nasdaq Composite ned mer enn 1 % i skrivende stund – primært drevet av en tilbaketrekning i momentumaksjer innen kunstig intelligens og megacaps – mens S&P 500 falt 0,3 %. Gull falt 1,1 % ettersom «risk-on»-stemning og en sterk amerikansk dollar presset metallet.
I mellomtiden bemerket en rapport fra Bitfinex-analytikere at bitcoin fortsetter å handle innenfor en etablert konsolideringssone mellom 62 500 og 72 000 dollar, uten at verken okser eller bjørner har tydelig kontroll. Rapporten la til at selv om prisgulvet forblir intakt, gjenstår to viktige bullish kriterier: jevnlige innstrømninger til børshandlede fond (ETF-er) og en stabilisering av derivatmarkedet. Videre tyder fallende ETF-volumer på «et marked i limbo snarere enn et som går inn i en vedvarende bearish fase».
Bitfinex-analytikerne hevdet også at investoruroen vedvarer ettersom oppmerksomheten flyttes tilbake til pengepolitikken.
«Bitcoin fortsetter å handle i stor grad i takt med Nasdaq-100 og de bredere aksjemarkedene, og Bitfinex-analytikere forventer enten ytterligere kompresjon innenfor området 62 000–64 000 dollar eller større svingninger mellom 60 000 og 70 000 dollar mens markedene fordøyer volatiliteten etter FOMC og pågående geopolitiske utviklinger i Midtøsten», het det i rapporten.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens. Den originale engelske versjonen er den autoritative kilden; automatiske oversettelser kan inneholde unøyaktigheter, særlig i juridisk og regulatorisk terminologi.
















