Quantmap-medgründer advarer om at influensere på én enkelt plattform kan skjule kjøpte falske følgere

Innflytelsens kollaps

En studie gjennomført sent i 2024 dro bort sløret for «shill-kulturen» som gjennomsyrer Web3-økosystemet, etter å ha avdekket at hele 76 % av X-baserte influensere utnyttet plattformene sine til å promotere meme-mynter som siden har kollapset. Enda mer belastende: To tredjedeler av disse digitale eiendelene anses nå som funksjonelt verdiløse, og etterlater småinvestorer med svarteper når prosjekter blir avviklet.

Studien fremhevet også et merkelig omvendt forhold mellom popularitet og resultat. Profiler med over 200 000 følgere ga de mest katastrofale utfallene, der anbefalingene deres resulterte i et gjennomsnittlig tap på 89 % i løpet av bare 90 dager. Disse katastrofale avkastningene understreker en farlig realitet: Mange av disse høyprofilerte skikkelsene har betydelig sosial rekkevidde, men mangler selv de mest grunnleggende finansielle kvalifikasjoner.

For kritikere og finansielle tilsynsorganer fungerer disse tallene som et endelig røykende våpen for behovet for strenge lover om investorbeskyttelse. Den ukontrollerte spredningen av spekulative råd har utløst en lovgivende motoffensiv i viktige globale markeder som De forente arabiske emirater og Storbritannia.

Men akkurat idet regulatorer begynner å få kontroll på menneskelige influensere, har målstolpene flyttet seg. Fremveksten av influensere drevet av kunstig intelligens skaper et juridisk minefelt, ettersom disse digitale entitetene kan produsere enorme mengder finansråd med 24/7-utholdenhet, ofte på tvers av jurisdiksjoner og uten en fysisk identitet som kan holdes ansvarlig.

Å identifisere «bot»-faktoren: Tips for investorenes sikkerhet

Denne teknologiske utviklingen kompliserer håndhevingen av forbrukerbeskyttelseslover, ettersom regulatorer sliter med å plassere ansvar på en kodelinje på samme måte som de ville gjort med en menneskelig aktør med onde hensikter. Likevel mener eksperter som Ivan Patriki, medgründer av Quantmap, at det finnes måter brukere kan avgjøre om deres foretrukne influensere er ekte mennesker eller roboter skapt for å stjele fra dem.

Ifølge Patriki er en åpenbar måte å gjøre dette på å kreve at skapere med titusenvis av følgere verifiserer kontoene sine med en offentlig ID. Selv om løsningen innebærer en svekkelse av personvernet på nett, er den ganske enkel, og Patriki mener plattformer som Instagram og TikTok vil innføre dette i løpet av noen år.

I mangel av slike tiltak mener Quantmap-medgründeren at potensielle investorer fortsatt kan beskytte seg ved å sjekke en influensers «engasjement på tvers av plattformer».

«Hvis skaperen bare er på én plattform, betyr det at følgerantallet deres kan være bot-generert. Hvis de ikke har noe Discord- eller Telegram-fellesskap, betyr det at fanbasen deres ikke er sterk», advarte Patriki. «Og hvis de påfallende mangler langformat-innhold på YouTube, er de enten ikke interessert i en så viktig faktor for å pleie publikum, eller så ville KI-en deres bli avslørt hvis de laget noe som er lengre enn en 15-sekunders video.»

KI kan likevel være nyttig på en positiv måte fordi den gjør det mulig for influensere å svare på nyanserte, kontekstspesifikke spørsmål i stor skala, selv om de har null kunnskap om emnet. Men, som Patriki påpeker, «finansråd krever ansvarlighet», noe som ikke er mulig hvis en KI-klone som opererer under noens merkevare gir veiledning om en portefølje.

«Jeg tror den ansvarlige veien er åpenhet. Tydelig å opplyse når et svar er KI-generert, begrense KI-en til pedagogiske rammeverk basert på innholdet ditt, og sørge for at det finnes et menneskelig vurderingsledd for forespørsler med høy risiko», rådet medgründeren.

Dreining mot nano-influensere

Selv om mange Web3-selskaper har brukt mega-kjendiser til å promotere sine respektive plattformer og produkter, har det vært en merkbar dreining mot nano-influensere. Dette skyldes at de har noe kjendiser grunnleggende sett ikke kan fremstille: et ekte fellesskap der folk føler seg involvert.

For merkevarer som ønsker å gjøre inntrykk, er nano-influensere å foretrekke fordi de knytter seg langt sterkere til publikumet sitt enn en kjendis, hvis publikum «passivt scroller forbi».

Når det gjelder regulering, argumenterte Patriki for at med mindre det finnes håndheving på plattformnivå av åpenhetskrav—som «tresekundersregelen»—vil influensere ganske enkelt ignorere dem.

«Inntil det finnes håndheving på plattformnivå, utgjør det ikke så stor forskjell hva India eller EU vurderer å påby på amerikanske plattformer», insisterte medgründeren.

Når han ser mot fremtiden, forventer Patriki at influencer-markedsføringsøkosystemet vil bli oppblåst av gambling, falskt engasjement og uopplyste annonser. Likevel forventer han at flere skapere med fokus på å bygge en genuin følgerskare vil vokse frem. Om fem år vil det mest verdifulle en skaper eier ikke være følgerantallet på én plattform, men tilliten publikum har til vedkommendes dømmekraft og rekkevidden de har på tvers av mange plattformer.