MiCA avkodet: 174 registrerte CASP-er, men bare 14 kan drive en sentralisert kryptobørs (CEX)?

MiCA Decoded er en ukentlig serie på 12 artikler for Bitcoin.com News, medforfattet av LegalBisons medgrunnleggere og administrerende direktører: Aaron Glauberman, Viktor Juskin og Sabir Alijev. LegalBison rådgir krypto- og FinTech-selskaper om MiCA-lisensiering, CASP- og VASP-søknader og regulatorisk strukturering i Europa og utover.

Hvis EU allerede har utstedt 174 MiCA-lisenser, hvorfor er det bare 14 faktiske kryptobørser på listen? For å avmystifisere dette må vi dekode hva de offentlige registrene egentlig forteller oss om hvordan kryptoselskaper etablerer seg i Europa.

Denne kontrasten, hentet fra EUs og EØS’ offentlige registre per mars 2026, fanger kjernespørsmålet som registeret reiser: hvilke forretningsmodeller lander i hvilke jurisdiksjoner – og hvorfor?

Dataene svarer på det spørsmålet, og mønsteret er ikke det de fleste kryptolisensinnehavere forventet.

10 tjenestekoder: hva MiCA gir CASP-er tillatelse til å gjøre

Regelverket definerer 10 kategorier av kryptoeiendelstjenester. Fordelingen på alle 174 autoriserte enheter brytes ned som i tabellen nedenfor (en autorisasjon kan omfatte én eller flere av dem).

Hvordan kan et marked som betjener hundrevis av millioner brukere bare ha 14 autoriserte arenaer til faktisk å drive en live handelsplattform?

• Oppbevaring og overføringstjenester leder fordi nesten alle aktører inkluderer dem, uavhengig av primær forretningsmodell.
• Overføringstjenester viser høyt volum delvis fordi tyske tradisjonelle finansinstitusjoner la det til som en naturlig forlengelse av eksisterende betalingsinfrastruktur (kredittinstitusjoner, e-pengeinstitusjoner), ettersom det i praksis handler om en notifikasjonsprosess, hvor infrastrukturen allerede er på plass (IKT- og DORA-kompatibel). Hvordan denne autorisasjonen anvendes på fullt krypto-native overføringsmodeller, blir fortsatt avklart i praksis.

De sjeldneste kategoriene er de mest avslørende.

• Bare 14 enheter har autorisasjon til å drive en handelsplattform: en markedsplass som en ordrebok eller matching-motor. Eksempel: Binances handelsplattform, med grafer og verktøy for visuelle indikatorer.
• Bare 21 har autorisasjon til å gi investeringsråd: personlige anbefalinger om hvorvidt en spesifikk kryptoeiendel er egnet for kunden å kjøpe, selge eller holde. Eksempel: eToro sender nyhetsbrev med ekspertvurderinger om hvilke kryptoeiendeler som er verdt å vurdere. Fellesskapet kan også dele innsikt.
• Og 30 har porteføljeforvaltning: forvaltning av kunders investeringsporteføljer som inkluderer kryptoeiendeler. Eksempel: Wyden Capital fokuserer utelukkende på å etablere og forvalte skreddersydde porteføljer for investorer.

For gründere som bygger produkter i disse tre tjenestekategoriene, har EU for tiden ganske få lisensierte referansepunkter å benchmarke mot.

Hvor kryptolisenser i Europa konsentreres, og hvorfor

• Tyskland leder CASP-registeret med 51 autorisasjoner (29%).
• Nederland følger med 23 (13%).
• Frankrike og Malta følger med henholdsvis 13 (7%) og 12 (7%).
• Irland og Kypros følger med henholdsvis 11 (6%) og 10 (6%).

Disse overskriftstallene skjuler hva som driver klyngedannelsen.

Tysklands 51 CASP-er domineres av tradisjonelle finansinstitusjoner: Commerzbank, DZ BANK, Boerse Stuttgart og regionale Volksbanker. De registrerte enhetene i Tyskland er derfor hovedsakelig depotaktører og megler-forhandlere innen retailbank, ikke børsoperatører.

Søknadene deres gjaldt i hovedsak smale tjenestekoder som passer en megler-modell som betjener eksisterende fiat-kontoinnehavere. BaFin har behandlet slike enheter i flere tiår. Regulatorens kjennskap er betydelig, og for banker som allerede oppfyller alle kravene, er det kun en notifikasjonsprosess med relevant kompetent myndighet for også å være berettiget til å tilby tjenester under MiCA.

Malta og Kypros forteller den motsatte historien. OKX, Crypto.com, Gemini, Blockchain.com, eToro og Revolut har autorisasjoner i disse to jurisdiksjonene.

Disse plattformene søkte om brede sett av tjenestekoder som dekker drift av handelsplattform, vekslingstjenester og ordreutførelse. Regulatorene i Valletta og Nikosia har behandlet søknader fra globalt anerkjente børsmerkevarer i stor skala.

Den praktiske implikasjonen er at dersom en lisenssøknad for en kryptobørs lander i Tyskland, havner den i en kø sammen med tradisjonelle banker som søker om smalere tjenester, som å tilby oppbevaring og administrasjon av kryptoeiendeler, utførelse av ordre samt mottak og videreformidling av ordre på vegne av kunder.

Den samme søknaden som lander på Malta, havner side om side med etablerte globale børser.

Regulatorisk kjennskap til søkerens forretningsmodell er en reell faktor i hvordan en søknad vurderes, selv når regelverket er identisk begge steder.

Hvor registrerte de store navnene seg

For gründere som velger jurisdiksjon, er registerets mest nyttige signal ikke antall per land, men selskapsnavnene bak hvert flagg. Å erkjenne hvilke jurisdiksjoner som ble valgt av store CEX-er, for eksempel, gir en indikasjon på hvor det gir mening for et lignende prosjekt å vurdere registrering.

Irland er der Kraken landet, og valget reflekterer et eksisterende forhold. Krakens team var trolig allerede lokalisert i Irland og hadde allerede VASP-registreringer og en EMI-lisens fra Central Bank of Ireland før MiCA trådte i kraft. Dette gjorde helt sikkert Fit & Proper-vurderingen av nøkkelpersonell som hadde tilsvarende roller i begge institusjoner, raskere. Irland ble dermed det naturlige konsolideringspunktet, der flere nasjonale registreringer ble samlet under én MiCA-autorisasjon. Det var også den første store globale børsen som kom gjennom Central Bank of Irelands CASP-autorisasjonsprosess, noe som ga jurisdiksjonen et tidlig referansepunkt for børser.

Luxembourg huser både Coinbase og Bitstamp. For begge var Luxembourg jurisdiksjonen der regulatoren allerede hadde behandlet deres tidligere søknader. CSSFs historikk med institusjonelle finansielle tjenester forklarer klyngedannelsen. Coinbase beskrev uttrykkelig Luxembourg som sitt europeiske kryptohub, og viste til landets tilnærming til blockchain-lovgivning, inkludert påfølgende blockchain-lover som tilpasset Luxembourgs finansielle rammeverk til DLT. Bitstamp kom til CSSF etter allerede å ha fått en MiFID-lisens der for drift av en Multilateral Trading Facility.

Østerrike er der Bybit, KuCoin og den hjemlige Bitpanda har base, og FMAs tidlige posisjonering forklarer det. Østerrike fullførte sin nasjonale implementeringslovgivning for MiCA før de fleste EU-medlemsstater. Bitpanda, som har omtrent 60% av det østerrikske retail-kryptomarkedet, var allerede FMA-lisensiert og hadde formet regulatorens kjennskap til børs-lignende forretningsmodeller. Da Bybit og KuCoin vurderte hvor de skulle etablere sin EU-enhet, viste de til FMAs rettidige implementering og praktiske tilnærming til autorisasjonsprosessen. Østerrike-klyngen er dermed en konsekvens av at Bitpanda gjorde grunnarbeidet først.

Kypros huser eToro og Revolut, to plattformer med røtter i retail-investering og FinTech som går forut for deres kryptotilbud. Begge hadde eksisterende relasjoner til CySEC før MiCA. Deres CASP-autorisasjoner utvidet en regulatorisk relasjon som allerede var på plass, snarere enn å etablere en ny.

Nederland er der Bitvavo og MoonPay registrerte seg, og AFMs tidlige håndhevingslinje påvirket valget. Nederland var blant de første EU-jurisdiksjonene som ga MiCA-autorisasjoner, med første bølge av godkjenninger i desember 2024. Plattformer som ønsket å være blant de tidligst lisensierte i EU, og som hadde eksisterende nederlandske VASP-registreringer, fant AFM-pipelinen allerede i bevegelse.

Mønsteret på tvers av alle fem jurisdiksjoner er det samme: børser valgte ikke regulatorer abstrakt. De gikk dit regulatoren allerede kjente forretningsmodellen deres, eller dit implementeringen var kommet lengst. Det er en praktisk lærdom for enhver gründer som nå vurderer hvor man skal søke.

Passporting: bli hjemme eller sikte mot et helt kontinent

En enkelt MiCA-lisens fra en hvilken som helst EU-medlemsstat dekker hele blokken. Passporting krever bare en administrativ notifikasjon for å utvide tjenester til flere medlemsstater, uten separat søknad eller en ny regulatorisk gjennomgang.

Ved søknad må søkeren oppgi hvor den har til hensikt å drive virksomhet.

Pan-europeiske plattformer har utnyttet dette fullt ut: Kraken, Bitvavo, Bitstamp, Bitpanda og Trade Republic har hver passportet til 29–30 land (EU + EØS) fra én hjemlig autorisasjon.

Tradisjonelle tyske og spanske institusjoner oppgir kun hjemlandet sitt, noe som bekrefter at MiCA for disse enhetene fungerer som nasjonal etterlevelse snarere enn ekspansjonsinfrastruktur.

Mekanismene betyr noe her. Under passporting forblir hjemmeregulatoren ansvarlig for plattformens løpende tilsyn på tvers av alle passporterte markeder. Valget av jurisdiksjon er derfor en markedsadgangsbeslutning og en beslutning om regulatorisk styring samtidig.

Gründere som bygger for EU-privatkunder trenger ikke 30 separate søknader. Én godt valgt autorisasjon, passportet på tvers av Unionen, er hvordan Kraken, Bitstamp og Bitpanda har dekket hele markedet.

Jurisdiksjonene uten merittliste ennå

Ti jurisdiksjoner innenfor MiCAs virkeområde har produsert null offentlige autorisasjonsoppføringer i CASP-registeret: Kroatia, Estland, Hellas, Ungarn, Island, Italia, Norge, Polen, Portugal og Romania.

Polen skiller seg ut fra de andre inaktive jurisdiksjonene, og situasjonen er mer operasjonelt presserende. Sammen med Litauen var det den mest populære europeiske jurisdiksjonen for kryptolisensiering før MiCA. Per mars 2026 har den lokale implementeringen av MiCA fortsatt ikke blitt vedtatt.

Dette blir en kilde til bekymring for de mange VASP-ene (kryptoselskaper under det tidligere regimet) som står overfor EUs frist 1. juli 2026, uten mulighet til å oppgradere lisensen sin til en polsk CASP, siden det nye regimet ennå ikke er i drift.

Romania er det eneste landet som fortsatt står oppført som «to be announced» for sin NCA (National Competent Authority)-utpeking.

En manglende NCA-utpeking peker på én ting: den nasjonale regulatoriske infrastrukturen for MiCA-tilsyn er ennå ikke på plass. Romania har ennå ikke valgt (eller etablert) et nasjonalt organ med ansvar for håndheving og tilsyn med tilbydere av kryptoeiendelstjenester.

Fristen 1. juli 2026 gjelder like mye for alle unionens jurisdiksjoner, forberedt eller ikke. Gründere som bygget sin europeiske kryptolisensstrategi rundt en jurisdiksjon som ennå ikke har aktivert sin regulatoriske infrastruktur, står nå overfor dette misforholdet, med mindre enn fire måneder på å løse det.

Å lese MiCA-registeret som et signal for kryptolisensstrategi

De 174 autorisasjonene på tvers av EU er ikke jevnt fordelt, fordi forretningsmodeller heller ikke er det.

Registeret gjenspeiler noe som en lesning av MiCA-teksten alene ikke kan vise:

• Hvor spesifikke typer søknader havner,
• Hvordan regulatorer som behandler dem, sammenlignes,
• Hvilke jurisdiksjoner som har fungerende «pipelines» versus uprøvde.

For børsgründere gir Malta og Kypros den mest sammenlignbare referansebasen.

For rene depot- og megler-forhandler-modeller gir Tyskland, Spania og Nederland mest presedens.

For rådgivnings- og porteføljeforvaltningsprodukter er konklusjonen fra dataene at EU nesten ikke har etablerte referansetilfeller i disse kategoriene ennå.

Å bygge disse produktene er mulig under det nye rammeverket, men det finnes ingen veikart fra godkjente, sammenlignbare enheter. Studiet av white paper-registeret som vi publiserte per 19. mars 2026, viste at MiCAs token-regime brukes tungt av offshore-enheter som et markedsadgangsverktøy, ikke som en grunn til å relokalisere.

CASP-registeret viser et annet mønster: aktører som ønsker å betjene EU-privatkunder bygger lokal tilstedeværelse, velger jurisdiksjoner basert på regulatorens kjennskap til deres forretningsmodell, og passporter derfra på tvers av hele markedet.

Ikke alle MiCA-jurisdiksjoner er likeverdige for hver forretningsmodell. TradFi-virksomheter og krypto-native børser har sortert seg etter regulatorisk kjennskap, ikke etter regelverkstekst.

For de 14 autoriserte handelsplattformoperatørene i EU, og for gründerne som ønsker å bli en del av dette tallet, er registeret nå det mest pålitelige kartet som finnes: det ble tegnet av selskapene som kom dit først.

LegalBison rådgir krypto- og FinTech-selskaper om MiCA-lisensiering, CASP- og VASP-søknader og regulatorisk strukturering i Europa og utover.

Mer informasjon på legalbison.com.

Denne artikkelen er basert på en studie gjennomført av LegalBison i februar 2026, med data oppdatert per 23. mars 2026. Innholdet er kun til informasjonsformål og utgjør ikke juridisk rådgivning.