Litauen foreslår et obligatorisk spillerkortsystem for pengespill innen 2029 i den mest omfattende europeiske lovgivningen til nå

Hovedpunkter:

• Litauens finansdepartement foreslår obligatoriske spillerkort som omfatter alle operatører innen 1. januar 2029.
• Bransjegruppen advarer om at en tredel av markedet er ulovlig; kortrestriksjoner kan presse spillere til utenlandske aktører.
• Ingen EU-medlemsstat har i dag et sammenlignbart system for sporing på tvers av operatører kombinert med krav om kontantfrihet.

Litauen sikter mot sporing på tvers av operatører og kontantfritt pengespill

Det litauiske finansdepartementet har sendt inn et forslag til lovendring til regjeringen, og de foreslåtte endringene skal etter planen til avstemning i parlamentet etter regjeringsgodkjenning. Disse vil kreve at alle spillere har et fysisk kort knyttet til sin identitet før de får tilgang til noen pengespilltjeneste, noe som vil gjøre det mulig for myndighetene å overvåke transaksjoner på tvers av alle lisensierte operatører i sanntid.

Lovforslaget legger opp til en full utfasing av kontantbetalinger i spillesteder innen 2029, og erstatter dem med kontantløse transaksjoner knyttet til spillerkortsystenet. Operatørene vil bli pålagt å integrere KYC-verifisering (kjenn-din-kunde), transaksjonsovervåking og kontroller mot utestengelseslister i kortinfrastrukturen.

“Det styrker forebyggingen av problemspilling og sikrer at hovedmålet, å redusere tilgangen til pengespill og deres potensielle skade på helsen, faktisk blir nådd,” sa Litauens finansminister Kristupas Vaitiekūnas til LRT Radio.

Mindaugas Ardišauskas, leder for Lithuanian Responsible Gambling Business Association, uttrykte bekymring for forslaget og advarte om at å begrense tilgangen til lovlig pengespill vil skyve spillere over til ulovlige plattformer, og at lovendringens effekt kan bli betydelig mindre enn tiltenkt. Dette skyldes at ulovlig pengespill utgjør en tredel av det litauiske markedet, og dersom spillerne opplever kortrestriksjonene som uakseptable, vil de ganske enkelt bytte til uregulerte utenlandske plattformer.

Som svar bestridte Vaitiekūnas dette anslaget over markedsfordelingen og hevdet at spillerne selv foretrekker regulerte plattformer av sikkerhetshensyn. Hovedmålet med kortet er å få slutt på situasjoner der spillere innfører frivillige restriksjoner på én plattform, men deretter bare går videre til en annen for å omgå begrensningen, ved å muliggjøre sporing på tvers av sektorer.

Forslaget om spillerkort bygger på en rekke nylige reformer. Litauen hevet i fjor november den lovlige minstealderen for pengespill fra 18 til 21 år og innførte strengere restriksjoner på pengespillreklame fra i fjor juli. Operatører er nå også pålagt å ta i bruk systemer som kan oppdage risikofylte spillemønstre og gripe inn for å forhindre problemspilling.

Spilltilsynet (LPT), et organ som opererer under finansdepartementets paraply, vil få utvidede fullmakter til å føre tilsyn med etterlevelse på tvers av både landbasert og fjernbasert virksomhet under det nye rammeverket.

Litauens system vil være det første i en EU-medlemsstat som kombinerer obligatorisk fysisk identifikasjon, overvåking på tvers av operatører og et fullt krav om kontantfrihet i ett enkelt reguleringsinstrument som dekker både nettbasert og landbasert pengespill. “Det settes en overgangsperiode på tre år for å gi pengespilloperatører tid til å oppgradere eksisterende utstyr eller erstatte det med systemer som oppfyller kravene til kontantløse betalinger fra 2029,” sa ministeren.

Visse endringer i regelverk og markedstilsyn vil tre i kraft tidligere, fra 1. mai 2027. Disse omfatter regelverksforenkling og endringer i markedstilsyn, med mål om å redusere administrativ belastning for operatørene og styrke LPTs håndhevingsfullmakter. Vaitiekūnas anslår “noen hundre tusen euro” som kostnaden ved å implementere det virtuelle kortsystemet på leverandørsiden, uten tilhørende kostnader for spillerne.

Gitt den litauiske regjeringens holdning og fjorårets vedtatte bestemmelser, forventes det at en eller annen form for dette nye forslaget vil komme seg gjennom parlamentet. Forslaget må imidlertid også gjennom Europakommisjonens prosess for notifisering av tekniske reguleringer, et steg som tidligere har stanset litauisk pengespillovgivning i retten.

Dersom det vedtas i sin nåværende foreslåtte form, vil Litauens spillerkort gå lenger enn noe sammenlignbart system som i dag finnes i EU. Norge krever spillerkort for sine statlig drevne interaktive videoterminaler, men utvider ikke kravet til private eller nettbaserte operatører. Tyskland har en sentralisert database som sporer spillernes innskudd med et månedlig tak på 1 000 euro, men bruker ikke et fysisk kort. Sverige pålegger innskuddsgrenser og har et nasjonalt selvutestengelsesregister, men mangler sporing av transaksjoner på tvers av operatører, slik Litauen foreslår.